Hvordan feste en overflatemonteringskomponent

Noen elektroniske komponenter er alternativt presentert for overflatemontering (SMD, SMT eller SMC) eller gjennomgående hull (gjennomgående hull); Ved andre anledninger finnes det kun en versjon i ett eller annet format, enten på grunn av mekaniske eller geometriske behov eller på grunn av kommersielle hensikter.

For testing (og noen ganger prototyping) er det mye lettere å bruke komponenter med pinner for å koble kabler eller sette inn i en breadboard (breadboard), men det kan hende at du har mange enheter med komponenter i SMD-versjon, selv om det også er gjennomgående hull versjon, kjøpt i et veldig billig parti eller rester av en annen sammenstilling, eller det kan også være at det kun finnes versjonen for utenpåliggende montering.

Hvis du er i tvil, vil det mest hensiktsmessige være å lage et lite kretskort (PCB) som du kan bygge en modul med pinner med overflatekomponentene, men det tar tid og det er tungvint å støve av insolatoren og klargjøre væskene. hvis du ikke planlegger å gjøre noe mer. Det er her dette trikset kommer inn: feste en overflatekomponent-kompadre-stil.

Stort sett er det to måter å gjøre det på; direkte på tappene, hvis stigningen til tappene og størrelsen på komponenten tillater det, eller på en hullplate ved hjelp av noen gjenger og selvfølgelig stiftstrimler.

Et eksempel på det første vil være denne spenningsregulatoren (a AMS1117) som konverterer 5 V til 3.3 V. Med mange overflatemonteringskomponenter tilgjengelig, var det best å ta dem i bruk (de var veldig glade for å være nyttige) i stedet for å kjøpe nye regulatorer for å gjøre noen tester i farten.

Siden adskillelsen av terminalene er nesten som størrelsen på pinnene, ved først å lodde den sentrale og kompensere de på sidene med litt tinn, er det gjort.

I tillegg er det lagt en bro til disse slik at det er to jordstifter og det er mer behagelig å bruke den til testing ved å koble den med kabler i tillegg til en breadboard.

For å gjøre det enklere å bruke, er det dekket med en bindeprofil og terminalene er merket siden de nå er skjult. Den åpne enden av profilen er limt til plastdelen av stiftlisten og hele greia er fylt med silikon. Vær veldig forsiktig med silikon, du må sørge for at det ikke er ledende før du bruker det ellers kan oppfinnelsen bli ubrukelig.

Et eksempel på en hjemmelaget modul kan være de som er laget med disse radiokortene som legger til minimumskretsene som er nødvendige for å få de integrerte til å fungere (en stor TEA5767 og en liten RDA5807M). Siden formatet på terminalene er litt større enn separasjonen av pinnene trenger en felle og en hullplate.

Ideen er veldig enkel, den innebærer å sammenføye pinnene som er plassert i endene med de tilsvarende terminalene ved hjelp av kabler loddet til hverandre.

For det første ble muligheten for å bruke kun stiv kabel testet, men skjøten er ikke sterk nok og har den ekstra ulempen at den er veldig ubehagelig å håndtere, noe som for testing kan være tortur. Så den havnet til slutt på en hullplate. Siden kabelen er veldig stiv holder den seg litt oppe men det er lite problem sammenlignet med alternativet.

For å fullføre den kan den krympes med gjennomsiktig plast eller beskyttes med et varmekrympbart deksel, slik det er gjort med denne andre hjemmelagde modulen. Det kan være en god idé å beskytte den når du har bekreftet at den fungerer. I dette tilfellet trenger den ikke silikon, så det er ikke nødvendig å bruke den, dessuten er det mulig å gjenbruke den når testene er ferdige, selv i prototypen loddes den veldig godt.

Du trenger forresten ikke bli besatt heller, husk at dette er et triks for å spare tid og/eller gjenbruke kjedelige komponenter som du har liggende. Det er en tilsvarende versjon av nesten alt i en modul for testing uten behov for lodding. På bildet nedenfor kan du se et par forskjellige moduler for å konvertere spenningsnivået, for eksempel for kommunikasjon mellom enheter (som en Arduino Uno og en HC-05 eller HC-06 Bluetooth-modul)